"Nelio's Story" (originaltittel: A Menina Que Roubava Risos) fra 2010 er regissert av den svensk-portugisiske regissøren Solveig Nordlund.
Dette er en film som ofte flyr litt under radaren, men den er tematisk veldig interessant. Her er det viktigste du bør vite:
Handling og bakgrunn
Filmen er en dokumentarisk preget spillefilm som tar oss med tilbake til de samme miljøene som Mankell skildret, men med et mer moderne og observerende blikk.
Solveig Nordlunds blikk: Nordlund har bodd og jobbet mye i Portugal og Mosambik, og hun er kjent for å fange sosiale utfordringer med stor empati.
Tematikk: Filmen utforsker skjebnen til gatebarn i Maputo, Mosambik. Den fungerer nesten som en oppfølger eller en dypere dykk ned i den virkeligheten Mankell beskrev i sine bøker.
Blanding av fakta og fiksjon: Nordlund bruker ofte ekte historier og mennesker fra gata, noe som gir filmen en rå og autentisk følelse. Det handler om overlevelse, samhold og drømmer i en tilværelse preget av fattigdom.
Hvorfor den er spesiell
Autentisitet: I motsetning til store Hollywood-produksjoner om lignende temaer, føles Nordlunds film veldig nær bakken. Hun unngår ofte det oversentimentale.
Kulturell brobygger: Siden Nordlund har en fot i både skandinavisk og lusofon (portugisisktalende) kultur, klarer hun å formidle disse historiene til et europeisk publikum uten at det føles som "fattigdomsturisme".
Visuelt uttrykk: Selv med begrensede budsjetter klarer hun å fange lyset og energien i Maputo på en måte som gjør inntrykk.
Det er en film som krever litt av seeren fordi den er så ærlig, men den gir et utrolig viktig innblikk i en virkelighet som sjelden får plass på store lerreter.
Norsk tekst
fra 15 år
