De døde har våknet og sulter etter de levendes kjøtt. Panikken brer seg over hele verden. En liten gruppe mennesker søker tilflukt i et forlatt hus, for å kjempe for sine liv. Mens hæren av de levende døde vokser, oppdager gruppen, at den største trusselen mot deres overlevelse allerede er blant dem...
George Romero skrev seg inn i filmhistorien med denne ultralavbudsjetts skrekkfilmen. Zombien var allerede en gjenganger i genren, men alltid knyttet til karibien og Voodoo. Romero og medforfatter John Russos genistrek var å hente den hjem, plassere den i en velkjent setting og la den gjenfødes som et produkt av den moderne tid. Årsaken til fenomenet kan være prøvesprengninger, biologiske våpen, giftgass eller forurensning. Alle menneskeskapte farer, og Zombien blir et bilde på hva vi gjør mot oss selv. Trusselen kommer innenfra, og betegnende nok er den eneste måten å stoppe den på å blåse ut hjernen på individet, det er tenkeevnen som skal elimineres.
Det som gjør Night of the Living Dead så effektiv som skrekkfilm er den depressive og pessimistiske tonen filmen er holdt i. Til og med når kavaleriet kom til unnsetning, ga Romero oss en gjeng rednecks med kamphunder, i en tid hvor slike bilder helst ble assosiert med rasistisk motivert vold. Sort/hvitt fotograferingen, de ukjente skuespillerne og det faktum at alle normale spilleregler for hvordan en skrekkfilm skal være blir brutt, gjør at filmen blir uforutsigbar. Solidaritet i krisesituasjoner er en myte Romero ikke tror på. Kun frykten holder karakterene sammen, og når frykten går over i panikk, blir samholdet det første som ryker.
| Utgitt | 1968 |
| Format | DVD |
| Sjanger | Skrekkfilm |
| Antall disker | 1 |
| Spilletid | 1 time 28 minutter |
| Aldersgrense | 15 år |
| Undertekst | Norsk, svensk |
